Gå til innhold

Tollverdi og NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak)

Her kan du lese om norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) og hvilken betydning ulike importmetoder har for tollverdien.

Et NUF-foretak er ikke et eget rettssubjekt, men en del av hovedforetaket i utlandet. Det er flere tollrettslige konsekvenser av at det utenlandske foretaket og NUF-foretaket er del av det samme rettssubjektet.

Denne teksten behandler de tollverdirettslige spørsmålene knyttet til NUF-foretak. Innenlandske skatte- og avgiftsrettslige spørsmål faller utenfor denne fremstillingen.

Innhold

   Generelt om regelverket

   Ulike innførselsmetoders betydning for fastsettelse av tollverdien

      1. Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel

      2. Import av varer som ingen har bestilt før innførsel

      3. Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge

   Oppsummering

Generelt om regelverket

Ved beregning av tollavgift og innførselsmerverdiavgift fastsettes beregningsgrunnlaget etter tollverdireglene i vareførselsloven § 6-3 til 6-11.

Tollverdireglene inneholder seks alternative metoder for å fastsette tollverdien til en vare. Man kan imidlertid ikke velge fritt mellom de ulike metodene. Hovedregelen for å fastsette tollverdien fremgår av vareførselsloven §§ 6-3. Ved fastsettelse etter § 6-3 skal tollverdien være varens transaksjonsverdi. Transaksjonsverdien er prisen for varene ved salg for eksport til Norge, justert med eventuelle tillegg etter § 6-10 (for eksempel fraktkostnader), og eventuelle fradrag etter § 6-11.

Hvis du ikke kan fastsette tollverdien på bakgrunn av transaksjonsverdien, må du bruke en av de alternative metodene i §§ 6-4 flg. Disse metodene må prøves en etter en i den rekkefølgen de står.

  • transaksjonsverdien til identiske eller lignende varer (§§ 6-4 og 6-5),
  • salgsprisen for identiske eller lignende varer (§ 6-7),
  • utregnet tollverdi på bakgrunn av produksjons- og transportkostnader (§ 6-8),
  • en alternativ tollverdi som bygger på prinsippene i de forangående bestemmelsene (§ 6-9).

Ulike innførselsmetoders betydning for fastsettelse av tollverdien

Hvordan tollverdien til en vare skal fastsettes vil være avhengig av hvilken fremgangsmåte NUF-foretaket benytter seg av for å selge varen. I det følgende tar vi utgangspunkt i tre ulike innførselsmetoder og viser hva de betyr for fastsettelse av tollverdien:

  1. Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel. 
    Her har det utenlandske foretaket gjerne et sentrallager i utlandet.
  2. Import av varer som ingen har bestilt før innførsel.
    NUF-foretaket har et eget mellomlager i Norge.
  3. Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge
    Her har ikke foretaket noe eget lager i det hele tatt.

1. Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel
Noen utenlandske foretak lagrer varene på et sentrallager i utlandet før de selges til norske kunder. Varer som omsettes på denne måten innføres ikke før de er solgt til kunder i Norge.

Når et utenlandsk foretak som har organisert seg som et NUF-foretak selger varer på det norske markedet på denne måten, betyr det i praksis at en ordre fra en kunde i Norge overføres til hovedforetaket i utlandet via NUF-foretaket. Etter at hovedforetaket har mottatt bestillingen, sørger den for at varen blir sendt til den norske kunden. I slike tilfeller utsteder hovedforetaket normalt sett en internfaktura til NUF-foretaket pålydende prisen som er betalt til leverandøren. NUF-foretaket vil på sin side gjøre påslag for fortjeneste og driftskostnader i Norge i fakturaen som den norske kunden mottar.

I dette typetilfellet står vi overfor to transaksjoner. For det første er varen overført fra hovedforetaket i utlandet til NUF-foretaket i Norge. For det andre har NUF-foretaket inngått en egen kjøpsavtale med den norske kunden.

Som nevnt ovenfor vil opprettelsen av et NUF-foretak ikke føre til at den norskregistrerte delen av det utenlandske foretaket blir et selvstendig rettssubjekt. I forhold til kjøp og salg av varer, vil overføringen av en vare fra hovedforetakets sentrallager til et NUF-foretak aldri være et salg for eksport til Norge. Det er ikke mulig for de enkelte delene av samme rettssubjekt å selge en vare til seg selv. I dette tilfellet er det kjøpsavtalen mellom den norske kunden og NUF-foretaket som er det eksportutløsende elementet. Tollverdien blir dermed fastsatt med utgangspunkt i denne transaksjonen mellom NUF-foretaket og den norske kunden.

Noen vil spørre om avtalen mellom den norske kunden og NUF-foretaket er et innenlandsk salg og ikke et eksportrelatert salg. NUF-foretaket vil jo ha base i Norge, ikke i utlandet. Det er imidlertid irrelevant for vurderingen av eksportbetingelsen i vareførselsloven § 6-3 om selger har forretningssted i Norge eller utlandet. Den avgjørende betingelsen er om salget rent faktisk fører til at en vare eksporteres til Norge. I dette typetilfellet er det ikke transaksjonen mellom de to enhetene av det utenlandske foretaket som fører til at varen blir eksportert til Norge. Her er det avtalen mellom NUF-foretaket og den norske kunden som fører til at varen blir sendt til Norge. Denne forståelsen har blant annet støtte i uttalelser fra WCO. Her påpekes det at det ikke er noe krav om at salget må inngå i landet varen eksporteres fra for at hovedregelen skal kunne anvendes.

Konsekvensen av dette er at det er prisen NUF-foretaket fakturerer kundene i Norge (eksklusiv merverdiavgift) som skal legges til grunn for fastsettelsen av tollverdien.

2. Import av varer som ingen har bestilt før innførsel
Hvis varene ikke lagres på et sentrallager i utlandet, er det i mange tilfeller vanlig at varene mellomlagres på et lokalt lager i Norge før NUF-foretaket selger varene til norske kunder. I slike tilfeller må NUF-foretaket fylle opp lageret sitt med nye varer med jevne mellomrom. Det betyr at varene på innførselstidspunktet ikke er solgt til noen kunder i Norge.

Ettersom NUF-foretaket og hovedforetaket er ett og samme rettssubjekt regnes ikke varetransaksjonene mellom disse enhetene som et salg. Det betyr at vilkåret i vareførselsloven § 6-3 om at det må foreligge et salg for eksport til Norge ikke er oppfylt. Tollverdien for varer som innføres på denne måten kan derfor ikke fastsettes på bakgrunn av transaksjonsverdien.

Det er i praksis tre aktuelle metoder for å fastsette tollverdien for varer som faller inn under denne omsetningsmodellen. Hvis tollmyndighetene eller importøren er i besittelse av informasjon om identiske eller lignende varer hvor tollverdien er blitt fastsatt etter hovedregelen i § 6-3, skal også de nye varene fortolles med denne tollverdien, jf. vareførselsloven §§ 6-4 og 6-5. Hvis slik informasjon ikke er tilgjengelig, vil det normalt sett være videresalgsmetoden i § 6-7 som blir den riktige veien å gå for å fastsette varenes tollverdi.

Når tollverdien til en vare skal fastsettes etter videresalgsmetoden tar man utgangspunkt i prisen som en kunde i Norge må betale for varen. Deretter skal det gjøres fradrag for fortjeneste, innenlandsk merverdiavgift og eventuelle frakt- og forsikringskostnader som har påløpt etter at varen ankom Norge.

3. Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge
Noen foretak lagrer ikke varene i det hele tatt før de selges. I disse tilfellene videreformidler NUF-foretaket bestillinger fra sine kunder til hovedforetaket i utlandet. Hovedforetaket bestiller deretter varene fra sine leverandører, som igjen leverer varene direkte til kunden i Norge.

På samme måte som ved de to forangående typetilfellene må det tas utgangspunkt i hovedregelen i vareførselsloven § 6-3 ved fastsettelse av tollverdien.

Som nevnt ovenfor er grunnkriteriet for å anvende hovedregelen at det foreligger et salg som utløser eksport til Norge. Når utenlandske foretak selger varer til norske kunder med dette typetilfellet som modell, anses transaksjonen mellom hovedforetaket og dets leverandør som et salg for eksport til Norge. Dette er i tråd med sistesalgsprinsippet fordi selger er representert i Norge med et NUF-foretak. Når NUF-foretaket og hovedforetaket er samme rettssubjekt vil et salg fra hovedforetaket også være et salg for eksport til Norge, så lenge varen skal leveres til Norge.

Dette innebærer at hovedregelen i vareførselsloven § 6-3 om å fastsette tollverdien på bakgrunn av varens transaksjonsverdi skal benyttes i de tilfellene hvor hovedforetakets leverandør leverer varen direkte til NUF-foretakets kunde i Norge.

Oppsummering - tollverdi

Utenlandske foretak, som ønsker å etablere seg på det norske markedet ved å registrere et NUF-foretak, må ta i betraktning at måten varene eksporteres til Norge på kan få betydning for hvilken fastsettelsesmetode som skal legges til grunn for tollverdien. Konsekvensen av å organisere vareomsetningen på bestemte måter kan bli at tollverdien blir høyere enn om vareomsetningen hadde vært organisert annerledes, og at foretaket derfor må betale mer toll og avgifter.