Forvaltningspraksis

Vedtakene går ikke foran lovene og forskriftene i tilfelle motstrid. Videre er det kun de siste offisielle versjonene av lovene og forskriftene som gjelder.

Overtredelsesgebyr

Saksnummer: 24/11601

Stikkord: overtredelsesgebyr, utførsel, deklarasjonsplikt, feil verdi, alvorlig feil

Regelverk: vareførselsloven § 12-2 første ledd, vareførselsforskriften § 12-2-1 første ledd, vareførselsloven § 5-9 første ledd, vareførselsforskriften § 5-9-1 første ledd

Firma X deklarerte et maleri til en verdi av kr 10 000 for utførsel fra Norge. Tolletaten fikk på forespørsel fremlagt en proformafaktura pålydende kr 10 000. Ved et Google-søk kom det tydelig frem at lignende kunstverk har høyere verdi. Det ble derfor stilt spørsmål til hvorfor verdien var så lav. Deretter mottok Tolletaten en ny proformafaktura pålydende kr 200 000, uten forklaring på hvorfor verdien ble endret. Førsteinstansen fattet vedtak om ileggelse av et overtredelsesgebyr på kr 12 430 (10 rettsgebyr).

Klager anførte at årsaken til feildeklareringen var en intern feil, og at en nyansatt hadde brukt feil faktura som grunnlag uten å forstå konsekvensene av handlingen. Videre ble det vist til at feilen ble rettet umiddelbart etter at firmaet ble informert om den. I tillegg var firmaet underbemannet og slet.

Klageinstansen kom frem til at både det objektive grunnvilkåret – bruk av feil verdi i deklarasjonen og vilkåret om subjektiv skyld for ileggelse av overtredelsesgebyr var oppfylt etter vareførselsloven § 12-2 første ledd bokstav d.

Klageinstansen var videre enig med førsteinstansen i at det ikke forelå forhold i saken som tilsa at det har vært umulig å overholde deklarasjonsplikten, og derfor kom unntaket i vareførselsloven § 12-2 tredje ledd ikke til anvendelse. I likhet med førsteinstansen kom klageinstansen frem til at overtredelsesgebyret vil ha en preventiv virkning og derfor skal det ilegges overtredelsesgebyr i denne saken.

Det følger av vareførselsforskriften § 12-2-1 første ledd bokstav c at overtredelsesgebyr for overtredelse av vareførselsloven § 5-6 kan utgjøre inntil 75 rettsgebyr. Tolletatens faste satser for brudd på vareførselsloven § 5-6 ved feilaktig deklarering av verdi er 10 rettsgebyr dersom feilen anses som alvorlig (feilaktig deklarering av verdi med betydning for bl.a. tollavgift/avgifter/restriksjoner/statistikk etc.)

Klageinstansen la til grunn at avviket mellom den korrekte verdien og verdien som ble deklarert var stort, og selv om klageren ikke kunne oppnådd noen avgiftsmessig fordel ved overtredelsen, har verdien betydning for handelsstatistikk. På dette grunnlaget opprettholdt klageinstansen overtredelsesgebyret.

Saksnummer: 21/24150

Stikkord: valuta, overtredelsesgebyr, kontanter, betalingsmidler

Regelverk: tolloven § 16-15, tollforskriften § 3-1-16 (vareførselsloven § 12-3)

Klager ble stoppet for tollkontroll ved Larvik fergeterminal. Ved kontroll ble det avdekket at han hadde med seg valuta tilsvarende NOK 29 920. Tolletaten tilbakeholdt 20% av beløpet, det vil si NOK 6000 i påvente av videre saksbehandling.

Klager anførte at han reiste med sin ektefelle og barn, og at kontantene som han hadde med seg, var til felles bruk. Han forklarte at han prøvde å forklare situasjonen under tollkontrollen, men at han ble ikke hørt.

Det fremgår av kontrollrapporten at klageren var alene i bilen på kontrolltidspunkt, og at han forklarte at ektefelle og datter var på toalettet. Klager viste passene til ektefelle og barn til tollmyndighetene som bevis på at de reiste sammen.

Den som bringer betalingsmidler tilsvarende et beløp større enn NOK 25 000 over grensen må deklarere betalingsmidlene til tollmyndighetene, jf. tolloven § 3-1, tollforskriften § 3-1-16 (vareførselsloven § 3-2 første ledd og vareførselsforskriften § 4-1-6 femte ledd). Utgangspunktet er at det er den som fysisk bærer betalingsmidlene som bringer dem i lovens forstand. Det kan likevel unntaksvis legges til grunn at den som fysisk bærer betalingsmidlene bringer dem for en annen person over 15 år i reisefølget. I slike tilfeller skal den som fysisk bærer betalingsmidlene sannsynliggjøre på stedet at dette er tilfelle.

Klageinstansen fant på bakgrunn av klagen og kontrollrapportens opplyste faktum at klager hadde sannsynliggjort på stedet at en del av kontantene han hadde med seg, tilhørte ektefellen, som var en del av reisefølget. Deklarasjonsplikten oppstår når summen av betalingsmidlene overstiger NOK 25 000. Det medbrakte beløpet i dette tilfelle utgjorde totalt NOK 29 920. Fordelt på klager og ektefelle var beløpet innenfor det som er lov å utføre uten å deklarere betalingsmidlene for tollmyndighetene.

Klageinstansen kom frem til at vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr etter tolloven § 16-15, jf. tollforskriften § 3-1-16 første ledd (vareførselsloven § 12-3 første ledd) ikke var oppfylt.

Gjenutførsel

Saksnummer: 24/06502, 21/47474

Stikkord: krav om refusjon av toll for diverse varer som var gjenutført med nybygd skip i Norge

Regelverk: tolloven § 11-2 (tollavgiftsloven § 7-2)

Diverse varer (sengetøy, håndklær, gardiner, uniformer, klær for salg i butikk om bord etc.) var brakt om bord i et cruiseskip under bygging i Norge i månedene før det forlot tollområdet. Varene var fortollet ved innførsel. Før cruiseskipet forlot tollområdet ble varene vasket, strøket, hengt opp etc., slik at skipet skulle være klar til å ta imot passasjerer omgående etter at det var ferdigstilt fra verftet. Etter at skipet hadde forlatt tollområdet ble det søkt om refusjon av toll.

Tolletatens klageinstans tok krav om refusjon av toll til følge i medhold av tolloven § 11-2 (1) bokstav a (tollavgiftsloven § 7-2 første ledd bokstav a), som gir rett på refusjon av toll dersom en vare blir gjenutført i uendret og ubrukt stand i forbindelse med salg til kjøper utenfor tollområdet. I vedtaket la klageinstansen til grunn at det var tale om klargjøring for bruk, og ikke bruk av varene. Grunnvilkåret om at varene må være «uendret og ubrukt» for å få refusjon var derfor oppfylt.

Klageinstansen kom til at tolloven § 11-2 (1) bokstav a (tollavgiftsloven § 7-2 første ledd bokstav a) kom til anvendelse. I Toll- og avgiftsdirektoratet sitt rundskriv av 16. mars 1992 med referanse 4327/91 TA er det lagt til grunn at toll kan refunderes i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) §§ 20 og 22 for varer som er kjøpt og innført av utenlandsk eller norsk reder og som skal monteres/installeres ved innenlandsk verksted i forbindelse med bygging, ombygging eller reparasjon av et fartøy. Tib. §§ 20 og 22 ble videreført i tolloven § 11-2, se Ot.prp. nr. 58 (2006-2007). Klageinstansen mente at varene ble montert/installert om bord før skipet forlot tollområdet. Toll kunne derfor refunderes etter at tilfredsstillende dokumentasjon for utførsel ble fremlagt. Fristen for tollrefusjon var oppfylt.

Tollverdi 

Saksnummer: 20/49522 

Stikkord: tollverdi, transaksjonsverdi, verdivurdering, salg for eksport til Norge, uskyldspresumsjonen

Regelverk: tolloven § 7-10 (vareførselsloven § 6-3), EMK art. 6 nr. 2, menneskerettsloven § 2 nr. 1

Klager hadde eid og brukt en båt i utlandet siden 2011, som han innførte til Norge i 2015. Ved deklarering av båtens verdi brukte klager en verdivurdering fra en båtmegler hvor markedsverdien på angjeldende båttype og årsmodell på dette tidspunktet var vurdert.  På grunnlag av opplysninger innhentet ved etterkontroll, kom Tolletatens klageinstans til at det var sannsynlighetsovervekt for at det var et salg mellom klager og x i Norge som utløste eksporten til Norge og som var årsaken til at båten ble importert til Norge. Det var altså salg for eksport til Norge, og klageinstansen konkluderte med tollverdien derfor skulle fastsettes etter hovedregelen i tolloven § 7-10 (vareførselsloven § 6-3), som fastslår at tollverdien er transaksjonsverdien.

Ved vurderingen la klageinstansen særlig vekt på at både klager og x hadde opplyst at de to inngikk avtale om salg/kjøp av båten før den ble importert til Norge, og at x i melding om endring av eier til Skipsregisteret oppga seg selv som ny eier av båten og også undertegnet som eier av båten dagen før båten ble importert til Norge. Klageinstansen vektla også skipsskjøtet hvor det fremgikk at båten overdras fra klager til x, signert av klager 5. mai 2015. Ved fastsettelse av tollverdien la klageinstansen til grunn kjøpesummen som fremgikk av skipsskjøtet. Fastsettelsen ga en høyere tollverdi enn det Tolletatens førsteinstans hadde fastsatt.

Da fristen for å omgjøre vedtaket til ugunst for klager var utgått, jf. fvl. § 34 tredje ledd, ble førsteinstansens vedtak likevel stående. Klagers subsidiære anførsel om at vedtaket måtte oppheves fordi det var i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK art 6 nr. 2, førte heller ikke frem. Etter klageinstansens vurdering kom uskyldspresumsjonens etterfølgende vern ikke til anvendelse i dette tilfelle.

Klageinstansen viste til at den etterfølgende saken må fremstå som en fortsettelse av straffesaken eller ha en annen form for kobling til denne for at uskyldspresumsjonen skal komme til anvendelse i en senere sak, samt at den aktuelle saken ikke gjaldt en prosess som betegnes som «criminal charge» eller som angår «civil rights and obligations», jf. inngangsvilkårene i EMK art. 6 nr.1. Klageinstansen fant at det uansett ikke forelå brudd på EMK art. 6 nr. 2 i aktuelle tilfelle.

Saksnummer: 20/45152

Stikkord: tollverdi, alternativ tollverdi, varens reell verdi, prisen på hjemmemarkedet i transportlandet, verdivurdering, markedsverdi

Regelverk: tolloven § 7-16 (vareførselsloven § 6-9)

Klager kjøpte en båt i England i 2016. Båten ble fraktet til Sverige og var der i ca. 9 måneder, hvor den gjennomgikk reparasjoner og oppgraderinger, før klager importere båten til Norge i juli 2017. Klager mente at tollverdien skulle fastsettes etter tolloven § 7-16. Videre at det ved fastsettelsen etter § 7-16 som utgangspunkt er «prisen på hjemmemarkedet i eksportlandet», jf. § 7-16 annet ledd bokstav c som skal legges til grunn for verdiberegningen, og at prisen kunne fastslås på grunnlag av innhentet vurdering av båtens markedsverdi i Sverige juni 2017.

Klageinstansen vare enig i at tollverdien skulle fastsettes etter tolloven § 7-16, fordi klagers kjøp av båten i England ikke var «salg for eksport til Norge» og de øvrige metodene i tolloven kom heller ikke til anvendelse. Tolletatens klageinstans viste til at metoden etter tolloven § 7-16 om alternativ tollverdi i praksis innebærer at man anvender prinsippene i tollverdiavtalen, hvor det overordnede målet er å komme frem til varens virkelige verdi på innførselstidspunktet. Metoden gir grunnlag for konkrete vurderinger av ulike faktorer og det er rom for å utøve et visst skjønn. Videre presiserte klageinstansen at tollverdien ikke kan fastsettes alene på grunnlag av ett av momentene listet opp i bestemmelsens annet ledd. Momentene kan imidlertid vektlegges i en totalvurdering av hva tollverdien skal være.

Tolletatens klageinstans kom til at båtens reelle verdi på innførselstidspunktet var markedsverdien som fremgikk av verdivurderingen. Ved vurderingen så klageinstansen hen til hva som var båtens reelle verdi på kjøpstidspunktet, som etter klageinstansens oppfatning var kjøpesummen minus anslåtte reparasjons- og utbedringskostnader kartlagt i en tilstandsrapport utarbeidet før kjøpet. I forhold til markedsverdien anslått i verdivurderingen fra juni 2017 innebar dette at båten hadde hatt en verdinedgang på ca. NOK 600 000 siden kjøpstidspunktet, selv om det i samme periode var utført reparasjoner og oppgraderinger til en pris på ca. SEK 950 000.

Klageinstansen vektla at verdivurderingen var skrevet på grunnlag av befaring av båten etter at reparasjoner og oppgradering var utført, samt på en gjennomgang av objekter til salgs på det svenske og europeiske markedet og samtaler med andre bransjeeksperter. Klageinstansen fant at fremlagt tilbud om innbyttepris i Sverige fra april 2017 også underbygde at båtens reelle verdi på innførselstidspunktet var den anslåtte markedsverdien. Klageinstansen så også hen til hva båten senere ble solgt for i juni 2020. Klageinstansen kom til at kostnadene for frakt av båten til Norge også skulle inngå i tollverdien, i tråd med prinsippene i tolloven § 7-10, jf. § 17-7 første ledd bokstav e (vareførselsloven § 6-3, jf. § 6-10 første ledd bokstav e). Kjøpesummen for redningsflåte som ble innført til Norge sammen med båten skulle også inngå i tollverdien. Klageinstansen fant ingen indikasjoner på at verdien hadde endret seg siden kjøpet i England.

Individuell tollnedsettelse for landbruksprodukter

Saksnummer: 24/02028

Stikkord: Individuell tollnedsettelse for landbruksprodukter, feil opplysninger om varen, betydningen av fisjon

Regelverk: tolloven § 4-1 første ledd, tollforskriften § 4-20-1 (tollavgiftsloven § 9-1), tolloven § 16-10 (tollavgiftsloven § 12-3)

Firma X søkte Landbruksdirektoratet om individuell tollnedsettelse for «Surkål». I søknaden ble det opplyst at varen ikke inneholdt noen landbruksvarer som beskyttes av tollvernet for landbruksvarer, og det ble derfor automatisk innvilget tollnedsettelse. Surkål inneholder normalt et høyt prosentinnhold av kål, som er beskyttet av tollvernet. Landbruksdirektoratet tok derfor saken ut til kontroll og firma X ble bedt om å fremlegge dokumentasjon for produktets råvareinnhold. Da firma X ikke fremla slik dokumentasjon fattet Landbruksdirektoratet vedtak om tilbaketrekking av tollnedsettelsen. Vedtaket ble begrunnet med at klager hadde brutt opplysningsplikten etter landbruksmyndighetenes regelverk. Tolletatens klageinstansen slo fast at slike feilopplysninger overfor landbruksmyndighetene også innebærer et brudd på deklarantens opplysningsplikt etter tolloven § 4-1 første ledd og tollforskriften § 4-20-1 (tollavgiftsloven § 9-1). Tilbaketrekking av tollnedsettelsen medførte at firma X måtte betale ordinær tollavgiftssats for alle varer importert under den tilbaketrukne tollnedsettelsen, med mindre firmaet hadde en annen gyldig tollnedsettelse for det aktuelle produktet på innførselstidspunktene (herunder tollnedsettelser med tilbakevirkende kraft). Firma X hadde benyttet den tilbaketrukne tollnedsettelsen ved tre innførsler over to år. Den tilbaketrukne tollnedsettelsen var da benyttet på ulike surkål-produkter fra flere produsenter. Klageinstansen slo fast at en tollnedsettelse kun er gyldig for det konkrete produktet det ble søkt om tollnedsettelse for, dvs. fra en konkret produsent, med oppgitt fakturabetegnelsen og råvaresammensetningen.

Under behandlingen av saken kom det frem at firma X hadde opphørt og blitt fisjonert med to overtakende selskaper firma Y og firma Z. Klageinstansen la til grunn at det alminnelige kontinuitetsprinsippet i selskapsretten medfører at overtakende selskap må stilles i samme rettsstilling som det overdragende selskap etter fisjonen. Overtakende selskap trer inn i overdragende selskaps rettigheter og plikter. Dette innebærer for det første at overtakende selskap kan holdes ansvarlig for etterberegningskravet. Ettersom det ikke fremgikk av fisjonsplanen hvilket av de to overtagende selskapene som skulle være ansvarlig for etterberegningskrav etter tolloven, kunne begge de overtagende selskapene holdes ansvarlig. For det andre medfører kontinuitetsprinsippet at de overtakende selskapene kunne innhente og gjøre gjeldende tollnedsettelser med tilbakevirkende kraft ved beregning av etterberegningskravet. Klageinstansen slo også fast at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggstoll etter tolloven § 16-10 (tollavgiftsloven § 12-3) vil kunne være oppfylt i den foreliggende saken, var det ikke grunnlag for å vurdere ileggelse administrative reaksjoner ettersom det rettssubjekt som ga feilopplysningene (firma X) har opphørt ved fisjonen.